Hvis klær skaper folk er jeg bekymret for framtiden i olje-Norge. Noe mindre kreativt, innovativt, praktisk og fornuftig enn den kleskoden som er på ONS skal en lete lenge etter, der ONS samtidig framstår som symbolet på det motsatte.

De beveger seg travelt, ofte med en “lett trippende” sekretær i sine høyhælte sko på slep. Jeg tror disse folkene må være hjernevasket og kuet av sine arbeidsgivere til det ytterste. Jeg hater å gå med dress og nekter å tro at jeg er alene om dette på Tjensvoll sammen med mangfoldige tusen andre.

Dressjakke er en tvangstrøye som ikke er egnet til annet enn å ta den av. Bevegeligheten i dressjakken er minimal, den er verken god i varmt eller kaldt vær, den er kun et klamt antrekk som ikke er skapt for en menneskekropp.

Dressbuksen er like ubehagelig, glatt og kald, for løs noen plasser og for stram andre plasser, den henger og slenger. Og de med press og sleng er jo særdeles interessante å sykle med – jeg så noen forsøk på det rundt utstillingshallene, av noen som sikkert hadde gitt opp å finne parkeringsplass til bilen. Når du sitter i en helt ordinær stilling på en stol, trekker buksen seg langt opp på leggen og alle får da anledning til å vise hvordan en “mannelegg” ser ut, med eller uten hår og med synlig bevis på om denne kroppen har opplevd sommer i år. Sokkene er selvsagt mørke og skoene likeså. Skoene kan til nøds være til å stå i – om ikke for lenge. De er stive uten noen form for tanke på at de skal brukes på et knallhardt underlag, men bare de er blanke og fine, spisse nok og det rette merket, så får det heller være at de er håpløse å gå med.

Dressen er et fargeløst antrekk, der du må konsentrere deg for å se forskjell på de som bærer dem, men kikker du etter så er det kanskje et diskré navn eller logo, som skiller de fine dressene mot de eksklusive dressene. Går alle disse menneskene frivillig med disse antrekkene? Jeg nekter å tro det.

Etter å ha tråkket gjennom utstillingshallene var det rett og slett noen som skilte seg ut. De hadde riktig nok dress, men stoffet var designet som aviser, det var ikke bare jeg som reagerte, de har selvsagt allerede fått spalteplass om avisdressene sine i avisen, utrolig hva de kan finne på – at de tør. Disse folkene kom fra en avis og delte villig ut gratiseksemplarer: ONS + avis + dress = avisdress. Dette må være toppen på kreativitet under ONS – hipp hurra! Det er nok flere som mener de beveget seg helt i ytterkanten av det som kan aksepteres på ONS, men det gikk gjennom, endog med positive omtaler – ser vi et utviklingspotensial i klesveien på ONS?

Jeg er ikke spesielt klesinteressert, men er opptatt av at klær fungerer i forhold til bruken. Det sies også at klær snakker. Det må jo være en fordel under ONS, der det kommer folk fra alle verdens land med helt like dresser som da snakker samme språk. Dressen er på mange måter symbolet på at noe viktig skjer, og/eller noen mener at de er viktige/viktigere enn andre. For min del har det ofte motsatt effekt: en bruktbilselger i dress er lite troverdig, jeg vil heller ha vedkommende i kjeledress med olje på nevene. Når noen går i dress så er det grunn til å tro at den er på fordi andre har krevd det, og/eller håpet på at andre ser på deg som viktigere enn du egentlig er. Uten dress viser du derimot at du bestemmer over deg selv og er utenfor mistanke for at du tror du er viktigere enn du er.

Så har vi dette utrolig idiotiske plagget som heter slips – alle bar ikke denne tøystrimmelen, men et stort antall hadde det på seg. Slipset har ikke noen som helst nytte utover en slags symboleffekt som noen syns er ok. Kreativiteten og fargekombinasjonene er sant nok litt friskere enn dressen og det kan være lettere å skille folkene på slipset enn på dressen, men dog……

Det hender at også jeg har følt meg tvunget til å gå i dress, som i mitt eget bryllup, i konfirmasjon, i begravelse o.l. Har vel innerst inne følt at det i slike anledninger har vært et riktig plagg uten å vite hvorfor, samtidig så går det ikke lang tid før jakken er kastet, øverste knappen i skjorta er åpnet og slipset havner i lommen. Med ørneblikk ser jeg rundt meg i forsamlingen om noen andre har satt i gang denne prosessen, slik at jeg ikke er aller først hver gang når kona ser på.

De dresskledde prøver å oppnå mer med dress enn de hadde klart uten dress. Uansett skjønner jeg ikke vitsen med dress under ONS, for her går jo alle med dress – da er de like langt og ingen har et forsprang. Det er sikkert forsket på at med dress oppnås det større autoritet m.m. Men skitt au, plagget er så plagsomt å ha på seg at det får så være.

Kan ikke dere i ONS innføre en dag med “Dress forbudt!”. Tenk hvor festlig det hadde blitt – spesielt da noen ikke vet om noe annet enn dress, de hadde bokstavelig talt blitt avkledd både fysisk og psykisk. Tviler på om de hadde klart å inngå noen avtaler/kontrakter. Men det hadde åpenbart hatt sine fordeler også. Det hadde vært en reell mulighet for å finne han/hun du hadde avtale om å treffe (“har på meg grønn T-skjorte og grønn jakke”), og det er jo en fordel å finne dem man har en avtale med i denne bransjen.

Hva vil jeg med dette innlegget? Ikke så mye – hele bakgrunnen er at jeg selv hater å gå med dress, slips og “finsko” som kun er til å se på, men ikke egnet til å bruke og da må jeg på en enkel måte forklare hvorfor jeg ikke bruker dress. Og denne uken har jeg sett tusenvis av mennesker som er prikk like i sine uniformer og som samtidig skal vinne verden uten oljesøl på nevene.

Vi har også en kleskode på kontoret – den er veldig enkel: klær påbudt, dress forbudt. Foreløpig har jeg hatt autoritet nok til at alle aksepterer vår kleskode – selv uten dress.

Arne cgparka

Del
Arne Thorsen-Eie
Dette en spalte der vi tillater oss å spisse blyanten litt, skape litt diskusjon, eller rett og slett bare gjøre oss noen betraktninger om løst og fast. Idrett vil ofte være sentralt mens det andre ganger er mer perifert. Vi tillater oss her å ikke være helt politisk korrekte, men heller sette søkelys på saker med skråblikk og glimt i øyet.