OsloL – lekene

Det måtte gå galt – alt jeg sitter igjen med er en T-skjorte. Vinter – OL i Norge burde vært en selvfølgelighet med jevne mellomrom. At det nå ikke blir OL i Norge i 2022, kan idretten i stor grad takke seg selv for.

Når vi ikke får det som vi vil, så er det alltid enklest å skylde på noen andre. «Alle» retter nå sin kritikk mot IOC som «den store stygge ulven som har ødelagt alt».
Bak det meste av kritikken mot IOC står det et samlet folk i Norge.  Vi er tydeligvis enige om at det finnes et pampevelde i IOC, men la oss samtidig være enige om at det finnes pampevelder over alt, både nasjonalt og lokalt, både utenfor og innenfor idretten.
Det kunne virke som kritikken toppet seg da det kom fram at de ønsket seg sprit hos selveste kongen. Kongen er kanskje den eneste i Norge som vi mener kan få lov å være pamp – av og til.
Jeg syns på mange måter at IOC står fram som en homogen men samtidig kjedelig gruppe som må få lov å kjede seg alene, uten at vi andre bare kritiserer eller er misunnelige. Det siste er det jo de færreste som tør å si. Det kan jo tenkes det hadde dukket opp flere fra Norge på slottet, hvis det kom en invitasjon fra Harald Rex, selv om IOC var tilstede. Tror faktisk selv jeg hadde vurdert det, selv om jeg ikke liker sprit. Ikke fordi det hadde blitt så utrolig festlig – jeg hater å gå i dress å mingle, spille hyggelig å snakke om ingenting, men det var vel gratis mat også på menyen, det var det ingen som kritiserte, så jeg hadde forsynt meg med god samvittighet.

Det ble ikke nei pga. IOC, det ble nei fordi OL aldri ble forankret i det norske folk – vi ville ikke være med på denne galskapen. De fleste visste egentlig lite om hva pengen skulle brukes til og når vi ikke visste noe, så konkluderte vi med at det var galskap og det aller galneste var jo åpenbart spriten hos kongen.

NIF opererte som om det var et idrettslag som søkte om et kretsmesterskap, de glemte aldeles at det finnes noen mennesker også utenfor Oslo-regionen.

I Lillehammer 1994 var det også stor motstand av flere før lekene startet. Men med en gang OL så samlet det folket, vi var verdens beste, det var typisk norsk å være god. Vi torde å kaste nisselua i vill jubel, det gjorde noe med stoltheten og det ga alle en vanvittig god opplevelse, som vi lever på den dag i dag.
Rett opp hånden de som syns det var feil å ha OL i Lillehammer! – de vil jeg snakke med.
Jeg var der, så jeg er kanskje litt inhabil, men det var helt fantastisk å oppleve og jeg skulle gjerne opplevd et nytt OL i Norge, ikke mist sammen med mine barn. I disse tider da en er så opptatt av folkehelse så var åpenbart OL i Lillehammer et godt helsetiltak. Gode opplevelser gjør noe med helsa – det er oppbyggende og opplevelsene ligger der for alltid. Nå må jeg utsette ungene mine enda i mange år framover med mine verbale begeistringer om hvordan det var i 1994, uten at de kan oppleve noe lignede selv på flerfoldige år.

Når nå all skyld er lagt på IOC, for at dette gikk skeis, så blir dette helt feil. Alle visste, både politikere og idrettsledere hva IOC stod for og hva de kunne forvente fra den kanten.  Når du søker om noe så er det gjeldende regler som gjelder, ønsker du å spille inn forslag til endringer av regler så er dette en annen prosess. Vi kan være enige om at IOC burde ha jenket sine krav betydelig, men det burde fra Norges side vært kommunisert tydelig som et krav i forkant før det ble satt i gang et arbeid mor OL 2022

Folkeavstemningen i Oslo ble kun en provokasjon for resten av befolkningen i landet. At de selv skulle stemme over om resten av Norge skulle være med å ta kostnaden faller på sin egen urimelighet. Det er ikke en gang en mistanke, men et faktum at FRP som foreslo og fikk gjennom dette, at det var nettopp det de ville oppnå, en irritasjon i landet ellers – så all honnør til de – de nådde målet. Uansett hadde det vært en kinkig sak for Høyre å gå inn for et OL der FRP var så til de grader imot.
Skulle det vært en folkeavstemming så skulle hele Norge ha stemt. Men da ville jeg også hatt folkeavstemming om andre dyre prosjekt innenfor kultur, vei, skole, helse osv. Folkeavstemming er ikke løsningen.
Når en i tillegg har historien i Tromsø og vet at hele Nord-Norge er i mot et OL så lenge det ikke er i Tromsø uansett IOC sine krav , så er dette så ferskt at det i det minste er forståelig.

Det var så mange kjente minusfaktorer og alle er ikke nevnt, som var klare på forhånd og som NIF ikke tok høyde for å takle, at det måtte gå galt – dessverre.

Når det nå det ble satt i gang en prosess allikevel på tross av kunnskapen om minusfaktorene, så kunne politikeren valgt å gå inn for et OL med forbehold om at visse krav ble endret/slettet som også innebar en max total ramme/kostnad.
Da hadde det blitt en helt annen oppslutning blant folket og det hadde satt i gang en prosess i IOC, der de var nødt til å diskutere sine egne krav.

Faren for at IOC ikke hadde gått med på et slikt forbehold hadde vært stor, men IOC måtte i alle fall tatt opp problemstillingen – nå kan de velge å lene seg tilbake å vente med den diskusjonen. Heiberg – helten fra Lillehammer som er blitt antihelt og pamp i IOC uttalte nylig at det tidligere ikke hadde vært noe problem med deres krav og ingen hadde bedt om endringer. Akkurat her tror jeg Heiberg har rett. Jeg tror ikke NIF torde å være klare nok i forkant av en søknad, i fare for å bli hektet av før prosessen begynte. Ønsket om et OL i Oslo var så stort at de gjorde alt for å sjarmere IOC helt fra starten.

Jeg håper jeg får oppleve et OL i Norge mens jeg ennå er på denne jord og jeg håper at NIF og politikere følger opp den kritikken som har haglet over IOC – det meste berettiget, men til feil tidspunkt.

Jeg sitter tross alt igjen med en T-skjorte sponset av NIF i propagandaen for et OL – så litt av pengene har i planleggingen har heldigvis sildret ut over landet , men etterbruken vil det være lite av – T-Skjorte til salgs

Arne air max schwarz

Legg igjen en kommentar

Skroll til toppen
Rull til toppen