Vi har et forskjellig forhold til snø, dette kan stort sett deles inn i 3 kategorier: 1. de som elsker snø 2. de som hater snø 3. de som bare liker snø på fjellet. Jeg hører definitivt til gruppe 1.
I min gruppe har jeg med meg alle barn, noen ungdommer, noen voksne, alle skientusiaster, alle næringsvirksomheter som selger varer eller tjenester som konsekvens av snøen: ski og akeutstyr, snøskuffer, vinterdekk, karosseriverksted, snøscootere, vintersportssteder, private brøytetjenester, salt, sand, private helsetjenester + en rekke andre varer og tjenester.
Snøen løser nesten alle utfordringer vi har og gjør livet bedre å leve. Alle barna blir glade, samt også noen i de andre aldersgruppene, Norges stolthet i idrettsøyemed (skiidretten) får drive sin aktivitet, Sportsbutikkene som er de eneste butikkene jeg og flere med meg oppsøker helt frivillig, øker salget på vinterutstyr, vintersportsstedene får drivverdige forhold, de private helseforetakene får fakturere flere beinbrudd ++.
Jeg har rett og slett støtte for mitt syn fra de som betyr noe for meg: ungene, noen utvalgte voksne, den eneste interessante type butikk, helsetjenester som fungerer + litt næringsvirksomhet ellers for å holde (vinter)hjulene i gang.
Det eneste som jeg mangler på listen er mat. Da må vi nok ha en matbutikk også på listen og jeg klarer dessverre ikke å se at dette henger sammen med snøen, men snøen løste jo bare “nesten” alle utfordringene – det er det den gjør tiddelibom.